hits

Det vanskelige valget?

  • 06.04.2018 kl. 16:00

Fra vi er små barn står vi ovenfor valg. Før vi kan vurdere hva valgene våre fører til skal vi velge; opp eller ned, hit eller dit, rød eller blå? De første årene av livene våre er det foreldrene som tar seg av de viktige valgene, men når man blir større så blir det overlatt til oss selv. Alle valg man tar får konsekvenser positive som negative. Det kan være vanskelig å bestemme seg, noe de fleste av oss erfarer med jevne mellomrom. 

 

 

Du tenker kanskje ikke over det, men fra du står opp om morgenen til du legger deg består hverdagen av en rekke ulike valg. Nyere forskning fra Colombia University i New York viser at vi tar ca 70 ulike valg daglig. Mange av disse valgene foretar man uten å tenke over det.  Den innebygde autopiloten er påslått gjennom innarbeidede rutiner du har repetert over lang tid. Forskere ved University College i London fulgte 96 frivillige mennesker i en 12 ukers periode, der disse skulle gjennomføre en vaneendring. Basert på denne studien blir det antydet at tiden det tar fra man begynner med en atferd til det er en automatisert vane varierer fra 18 til 254 dager, med et gjennomsnitt på 66 dager. 

 

 

Denne perioden av året sitter det svært mange unge mennesker der ute og er usikre på hva de skal bli når de blir stor. Det var i fjor ca 207 000 søkere til videregående opplæring til yrkesfag og studiespesialisering. Til høyere utdanning ved universitet og høgskoler var det ca 135 000 søkere gjennom samordnaopptak. Mange av disse er usikre på hva de skal velge da det er en jungel av ulike valgmuligheter der ute. I Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) sitt kompetansebarometer for 2017 kommer det frem at seks av ti bedrifter trenger personer med yrkesfaglig utdannelse. Kun én av tre etterspør folk med mastergrad. Yrkene som er mest etterspurt er ansatte med fagbrev, innenfor elektro-, bygg- eller industrifag.

 

 

15. april er søknadsfristen til samordnaopptak for høyere utdanning ved universitet og høgskoler. Man vokser som menneske ved å ta utdanning uansett om man velger rett eller galt. Vi har jo alle en interesse for ett eller annet, men veien derfra til hva vi skal jobbe med etter endt utdanning er et komplisert valg. Det er veldig mange faktorer å tenke på. Får jeg meg jobb? Er dette noe jeg vil jobbe med? Hvordan er lønn og arbeidstid? Er det behov for yrket i fremtiden? Arbeidslivet slik vi kjenner det i dag skal digitaliseres, automatiseres og robotiseres. Dette betyr at i fremtiden skal dette erstatte ca 1/3 av jobbene som vi mennesker tar oss av i dag. Dagens skoleelever vil uansett møte et svært annerledes arbeidsliv i fremtiden, og flere av dem vil ha yrker som i dag ikke eksisterer.

Jeg valgte selv utdanning ut fra interesse og hobby, samt lidenskapen for fotball. Det skulle vise seg å bli en lang reise hvor utdanningen ble svært tidkrevende. Til slutt hadde jeg nesten for mange bein å stå på. Det var så mye jeg hadde lyst til å realisere slik at fokuset på hva jeg skulle jobbe med etter endt utdanning druknet litt oppi all moroa. Jeg endte til slutt opp med tre utdanninger og masse jobbmuligheter, men jeg viste fortsatt ikke hva jeg ønsket å jobbe med. Studiene tok tilsammen ca ti år, og ble til slutt en livsstil. Jeg har i dag en jobb jeg trives veldig godt med, og får brukt mye av breddekompetansen min.

 

 

Mitt råd til deg er derfor å bruke tiden de neste ukene fornuftig slik at du tar det riktige valget. Det finnes kanskje ikke noe riktig valg, men sørg for at veien mot målet og valgene du tar er et yrke det mest sannsynlig er behov for i fremtiden. Ta egne valg og vær selvstendig uten å la deg styre av hva andre ønsker. Dine egne hobbyer er kanskje ikke fremtidens jobb dersom det ikke er behov for det yrket i fremtiden.

I NHO rapporten ?nye jobber i Norge foran den digitale revolusjonen? kommer det frem hva som vil være fremtidas behov. De fire yrkene som det blir størst behov for er innenfor; barnehage, skole og pleie. Videre er digitalyrker, som programvareutviklere, noe det også bli stort behov for samt ingeniører.

Lykke til med studie ?valget? ditt!
Med vennlig hilsen pappamotverden

Dette må du ikke gjøre i helgen!

  • 16.03.2018 kl. 15:58

Pappamotverden forteller om da han lekte bilmekaniker

 

Denne historien er en påminnelse om at det lønner seg å tenke seg om før man finner ut at man skal gjøre noe smart. Påfunnet mitt var å krype ned i bagasjerommet på en sedan som rommet ca 250 liter. Heldigvis var det sommer når dette skjedde, noe jeg er svært takknemlig for. Hadde dette skjedd på vinteren med -10 på gradestokken hadde nok panikken tatt meg i langt større grad.

Jeg var i tenårene og hadde nylig kjøpt min første bil. En svart Peugeot 405 fra 1992 som var produsert i ferielandet Frankrike.  Landet er forøvrig mest kjent for sine lyse bagetter og deilige oster. På denne tiden var jeg 20 år, ung, og lovende med hele livet foran meg. Kurt Nilsen hadde akkurat vunnet World Idol med monsterhitten  "She´so high". Det var bare et problem, jeg måtte jo ha et stereoanlegg som fungerte. På denne tiden var det viktigere med stort stereoanlegg i bilen enn at bilen hadde en fungerende motor. Jeg skulle bare fikse noen kabler i bagasjerommet for å montere en sub/bass som skulle gjøre at bilen vibrerte under kjøring, samtidig som at det ikke skulle være umulig å snakke sammen under en kjøretur.

 

 

 

Optimistisk (ja, en mann på 188 måtte overgå de fotballstive bena og brette seg dobbelt) presset jeg meg ned i bagasjerommet og følte meg som en kylling gjør før den hakker hull på egget. Det var trangt og stillingen var ubehagelig, men for en liten stund gikk bra. Plutselig ble det helt mørkt! Bagasjeluken hadde smelt igjen! Jeg var innesperret i bagasjerommet til en liten Peugeot, og det første tanken som slo meg var: "Ka fan gjør eg no"!? Jeg var hjemme alene, jeg hadde ikke mobiltelefonen min på meg, shit! Heldigvis hadde jeg en hodelykt, tang og skrujern. Det var ikke mulig å legge ned setene, så å komme seg ut gjennom baksetet utelukket jeg raskt.

For de av dere som har klaustrofobi høres dette ille ut og det var det. Jeg hadde kun noe verktøy og en lommelykt tilgjengelig. Som et klart lys fra himmelen dukket et av mitt store barndomsidol opp i tankene, Macgyver! Han kunne låse opp en dør med et hårstrå, lage en kajakk av et gresskar og gitt meg inspirasjon i massevis. Løsningsorientert ble jeg etter alle timene foran skjermen hvor jeg hadde beundret amerikaneren med hockeysveisen som snart fyller 70 år. Jeg begynte derfor å skru av dekslene bakerst i bagasjerommet. Jeg lå der innesperret og forlatt i et 250 liters bagasjerom. Etter en stund fant jeg en stål vire som jeg trakk i, og vipps så åpnet luken seg. Lettelsen var stor da lyset skinte ned på meg etter ca 30 minutter innesperret på verst tenkelige vis for en 20 åring som skulle spille opp til fest. Jeg steg opp, trakk pusten dypt inn og tenkte "I made it". Og i en frigjørende panikk tenkte jeg "Drit i musikkannlegget, eg ska aldri legg meg frivillig i et bagasjerom igjen!?

 

 

Jeg ønsker å avslutte med at dette må være et av tidenes dårligste bilkjøp. Da gradestokken passerte -8 slik den ofte gjør halve året her opp i nord fikk bilen store utfordringer. Slangene som oljen skulle gå gjennom frøs noe som gjorde at motoren harket ca 1 liter olje på mila. Man kan godt kalle det datidens El-bil da jeg kunne oppnå en kjørelengde vinterstid på ca fire mil. Utfordringene var mange den gang man var ung så jeg forstod raskt hvorfor franskmenn var mest kjente for sine lange loffer og smaksrike oster.

Du kan også lese saken på nettavisen www.RanaNo.no

God helg!

Planlegging er nøkkelen

  • 13.03.2018 kl. 20:57

Som jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg har tid blitt vår store mangelvare. Dette er nok en gåte for mange, og for meg selv ganske uforståelig. Jeg har vært student på fulltid og jobbet parallelt i årevis med mye som måtte gjøres. Jeg har bestandig fått tid til det aller meste, og venner og familie har stått øverst på listen over hva jeg foretrekker å bruke tiden til. Det som har vært min store styrke er at jeg har vært god til å planlegge hva som skal gjøres, og når det skal gjøres!

 

 

Dette høres ganske enkelt ut, men det er det tydeligvis ikke. Nordmenn har nesten ikke tid til å handle mat lengre. Matkasseprodusentene tjener hundrevis av millioner på å sette sammen kasser med grønnsaker, sauser, kjøtt og fisk. Denne næringen har blitt enorm og har nok kommet for å bli. Konseptet er enkelt og unnskyldningene er mange for hvorfor man velger disse enkle løsningene. Man får en kasse med mat levert på døra med oppskrifter på middagsrettene for hele uken. Komfortabelt skal det være, og vi har et konkurrerende system for dette hjemme.

Pappamotverden sin egen mattavle fungerer helt utmerket for å planlegge ukas middagsmåltider. Her er det også mulighet for variasjon med både fisk, køtt og gode salater. Et tips er å tenke to dager av gangen. Lager man ovnsbakte grønnsaker på tirsdag så lag så mye at du også kan bruke dette som tilbehør til kjøtt eller fisk dagen etter. Har du et par kritt til overs så kan du også skrive hva du vil spise på tavlen med ulike farger om ønskelig, for å vise din kreative side. De fleste av oss husker fortsatt hvordan man skriver for hånd selv om skrivingen på skjerm har tatt over for blyant og penn for mange av oss

 

 

Mitt tips er derfor kjøp deg en middagsplanlegger og kritt til noen hundrelapper. Det ligger tusenvis av gode oppskrifter på internett for alle og enhver uavhengig av kokkeferdigheter. Gjør et stort innkjøp i uka når du handler matvarer og planlegg gjerne likt tilbehør til kjøtt eller fisk to dager på rad så sparer man seg litt arbeid. Vanskeligere er det ikke og du sparer både tid og penger. Hva gjør du for å planlegge ukens middager?

Lykke til hilsen kokkeleringsminister pappamotverden 

Tidsklemma! Hva er nå det?

  • 09.03.2018 kl. 15:58

I et av verdens rikeste land har tiden blitt en av våre største bekymringer. Tiden går for fort og gir oss en følelse av hjelpeløshet over det vi ikke rår over! Gjennom alle tider har det fungert med 24 timer i døgnet, men nå er det altså stopp. Tiden har innhentet oss slik at mange har havnet i tidsklemma. Man hører stadig noen som sier at man har så dårlig tid, og ikke kan møte opp som avtalt. Det kan være en vanlig ukedag, midt i sommerferien eller på en søndag når man skal være rolig og avbalansert. Tiden strekker ikke til, noe som er et faktum for mange av oss. Vi har mer penger enn noen gang og lommeboken er vidåpen i jakten etter å kjøpe seg tid.

 

 

Nordmenn jobber nesten minst i hele i verden med ca 1400 arbeidstimer i året, og arbeidsuker på komfortable 37,5 time. Likevel havner vi i tidsklemma, så hva er det med oss nordmenn? Den største tidstyven i våre liv er for mange av oss mobiltelefonen. Den har snudd opp ned på hvordan vi kommuniserer med hverandre og det finnes apper for alle mulige gjøremål. Vår nye bestevenn er det første man sjekker når man våkner og det siste man ser før man legger seg. Avhengighetsskapende eller ikke, den har i alle fall fått en like sentral plass i livene våre. 

 

 

I fremtiden kommer flere og flere til å lide av ?iDisorders?. Larry Rosen som er en anerkjent psykolog fra California sier at vi har et tvangsbehov for å holde oss oppdatert på livet der ute. Dette fører blant annet til stress, søvnproblemer, depresjon, narsissisme og sosiale fobier. Den norske psykologen Bjørnar Olsen sier at flere forskere mener at smarttelefonen gjør oss mindre empatiske, og hevder dette er en grunnleggende trussel mot menneskelivet. Tenk på dette neste gang barna dine sitter timevis med mobilen eller nettbrettet.

Jeg har selv vært en av dem som sitter fast i tidsklemma, men det har blitt mindre av det de siste årene. Personlig tok jeg noen enkle valg for noen år siden. Jeg fant ut at livet ble bedre dersom man ikke jobbet 70 timer i uken, og hadde tid til å senke skuldrene for å kjenne på følelsen av å leve. Jeg mener problematikken med tidsklemma handler om at man fyller opp kalenderen på smarttelefonen sin. Dagene tapetseres fra morgen til kveld og jaget etter å gjøre mest mulig lever i beste velgående. Vi har 24 timer i døgnet og bestemmer selv hvor mange timer vi skal være våkne, produktive og hva vi skal bruke tiden på. Mange av oss ønsker å utnytte de 1440 minuttene et døgn består av. Vi kjøper stadig flere tjenester for å frigjøre tid, vaskehjelp, matkasser, robotgressklippere og støvsugere som gjør jobben for oss. Men er dette løsningen på problemet?

 

 

For mange der ute har selvrealiseringen gått til hodet på dem. Man skal delta på alt og mere til for å være det perfekte mennesket andre ser opp til. Kampen om tilværelsen og det perfekte liv har inntatt mange norske hjem, og ikke bare oss bloggere. Mitt tips er å legge vekk smarttelefonen slette noen uvesentlige avtaler, tørre å si nei og reflektere over hva du bruker tiden din på. Det hele handler om prioritering. Dagene mine gikk tidligere i turbofart fra morgen til kveld, og jeg skal ikke tilbake dit selv om jeg har fått barn. Med tiden har jeg blitt svært selektiv til hva jeg sier ja til, og jeg har blitt en mester på å ikke ta på meg for mange oppgaver. Tidligere var dette et kjempeproblem da jeg var en Yes-Man.

 

 

Generasjonene før oss levde av lite og ingenting. Likevel levde de i nuet og nøt øyeblikket. Uten sosiale medier og tekniske duppedingser klarte man å nyte øyeblikket. Når helgen nærmer seg tømmes mange norske byer, og vi setter oss i bilen og kjører på hytta. Hytta er et sted hvor man skal senke skuldrene, finne og tilbringe tid sammen med familien. Barna er plutselig ute og leker og ting blir som før med spill, lek og tid til refleksjon. Den friske lufta og de flotte inntrykkene blir utkonkurrert av smarttelefonen som også her har blitt uunnværlig. Dokumentasjon av stillhetens øyeblikk gjennom bilder og video har blitt like viktig på turen som ski, skisko og staver. Selfien har erstattet kvikk-lunchen og appelsinen, men ingenting kan erstatte tiden. Jeg mener at det er et paradoks at vi må flykte for å finne roen, og jage etter å kjøpe oss fritid!

God helg med gode tanker fra pappamotverden

Lek er morro for store og små

  • 06.03.2018 kl. 20:16

 

Noen ganger skal det lite til for å glede store og små. Det handler om å skape de gode minnene sammen og leve i øyeblikket. Som norges største matvarekjede sier "Det enkle er ofte det beste".  Et akebrett, litt snø og solskinn gir perfekte forhold for å dra ut på en liten oppdagelsesreise i nærmiljøet. Jeg husker selv at gleden var stor da jeg satte meg på akebrettet og følte meg som en racerbilkjører der jeg suste nedover bakken. Spenningen var til å ta å føle på i akebakken sammen med de andre barna. Da kvelden var kommet og tiden for å gå inn nærmet seg gledet man seg allerede til neste dag.
 

 

Et lite akebrett med sikkerhetssele kan ta lille Sivert på 7 måneder med på nye eventyr. Han sitter bekvemt og avslappet med god ryggstøtte og varme klær. Med et stort smil om munnen nyter han inntrykkene av det vakre norske vinterværet. Farten er lav, men akkurat passe når man er nybegynner akebrett.

 

Forberedelse til familielivet del 1

  • 02.03.2018 kl. 16:00

Jeg sitter her om morgen, klokka er 05.30 og gradestokken viser -20. Det er fredag 2. Mars og sommeren nærmer seg, ja om ca 4 måneder. Lengselen etter sol og varme er til å ta og føle på mens Sivert ligger på gulvet og nyter varmen fra peisen.

 

 

Vi skal noen år tilbake i tid. Til den gangen jeg var fri og frank og kun hadde meg selv å tenke på. Jeg hadde fått besøk av en kompis fra Bergen som skulle se Nord-Norge for første gang. Planen var en sykkelferie på Helgeland og alt var klappet og klart for å vise frem den berømte Helgelandskysten. Vi er midt i juli og han landet i Mo i Rana til ti grader og regn. Jeg kjente godt på følelsen av sommer der jeg sto med ullgenser, dunjakke og sydvest. Noen ganger bruker jeg paraply, men prøver å unngå dette i enkelte situasjoner for å vise mitt nordnorske opphav. 

 

 

Bergenseren midt i 30-årene mente han hadde opplevd nok regn opp gjennom livet, og vi bestemte oss derfor for å kjøre dit solen skinte. Turen gikk til Sverige, noe som var svært eksotisk for en bergenser som bor ca 55 mil fra svenskegrensen. Bilen var pakket og klargjort og syklene ble erstattet med god musikk fra Gabrielle og Madcon. Einar er i dag singel og synes Nord-Norge kan være et attraktivt sted å bo dersom den rette leser dette. Ta kontakt med Einar ved interesse på: https://www.facebook.com/einar.sleire

Bilturen til Sverige var slik det er når man møter venner man ser altfor sjeldent. Mimring, allsang, smågodt, brusbokser og reinkjøtt. Dette gav oss nødvendig energi til å håndtere første etappe på ca 40 mil. Vi ankom campingen på ettermiddagen, og dette var definitivt en forberedelse til det mye omtalte familielivet. Som materialist jeg er hadde jeg kjøpt et superlett telt for ekspedisjoner uten at selgeren hadde snakket om størrelsen. Det kunne bli vell intimt for to kompiser, men vi bestemte oss for å ligge på hver vår side slik at det ble et åpenrom på ca femten centimeter mellom oss.

 

 

Da jeg skulle åpne liggeunderlaget som jeg hadde kjøpt på Biltema kom overraskelsen. Det var det ikke egnet for personer på 188 centimeter. Jeg prøvde å trekke opp beina slik at jeg kunne ligge bekvemt, og dette ble løsningen på problemet. Dere sitter kanskje der og tenker at dette ble en dårlig natts søvn. Sannheten er at det gode sommerværet vi kjørte for å oppleve var 15 grader og regn noe som er perfekte soveforhold for to menn i trettiårene.

Da vi la oss på kvelden var det 10-12 telt rundt oss. Det intime teltet med det komfortable liggeunderlaget hadde gjort underverker. Med svensk service av høy kvalitet ble glidelåsen på teltduken åpnet dagen etter. En ansatt fra Campingen vekte oss og sa: Jag måste höra om ni lever? Vi syntes det var et merkelig spørsmål da vi hadde ferie. Klart vi lever svarte vi! Klokka var 12, og alle teltene rundt oss var borte. Det hadde regnet natten gjennom og en innsjø dekket hele teltområdet. Dette var sist gang jeg sov tretten timer i strekk så liggeunderlaget er en av de beste investeringenene jeg har gjort. 

 

 

Hvem av oss har vell ikke kjøpt feil vare og oppdaget det for sent? Da jeg kom tilbake til Mo i Rana dro jeg rett til Biltema for å kjøpe et ekstra junior-liggeunderlag. Pallen med liggeunderlag var revet bort ettersom det var samme helg som Trænafestivalen. Det betyr at det er mange der ute som hadde gjort et like gode kjøp som meg og kanskje har en like fin historie.

God helg og god bedring til alle mine lesere.

Med vennlig hilsen pappamotverden

Les saken også på www.ranano.no

Gå ned i vekt med normalt kosthold ? del 1

  • 27.02.2018 kl. 17:55

Det er en uke siden jeg preget forsiden av Dagbladet. Når jeg sier preget mener jeg bildet under som var på størrelse med konfirmasjonsbildet som dominerer stuen til foreldre mine. Responsen i ettertid har vært enorm med mange henvendelser som har vært inspirerende på mange måter. Med mange tilbakemeldinger fra andre som ønsker å leve livet slik jeg gjør det har vært smigrende. Dette har helt klart vært en avgjørende faktor for at jeg ønsker å dele min historie med dere.

Les saken fa Dagbladet "Minus 19 kilo uten mange forsakelser" her:  www.helseinspirator.com ​

 

Dagen i forveien hadde Norge vunnet OL-gull på 4*10 kilometer stafett med Johannes Høsflot Klæbo som ankermann. Skinasjonen Norge vant gull på denne prestisjefulle øvelsen i Pyeongchang for første gang siden OL i Salt lake City i 2002, da Frode Estil var en del av laget. Som dere ser på bildet over flagger Klæbo for min presentasjon, noe jeg ble svært beæret over. Jeg kunne jo ikke være noe dårligere selv og heiste derfor flagget for unggutten fra Trondheim som tok tre gull i sitt første OL.

 

 

Hvordan kunne en vektnedgang på 19 kilo komme på forsiden av en landsdekkende avis som Dagbladet? Svaret er faktisk ganske enkelt. Jeg er en mann i midten av 30-årene som hadde opplevd en vektøkning på ca 15-20 kilo på noen år. Med enkle grep lærte jeg å kombinere måltider med fett eller karbohydrater. Med denne endringen kunne jeg spise meg mett og  leve slik jeg alltid har gjort, noe som gjorde at jeg selv ønsket å prøve dette. Mange av oss opplever at vekten øker med årene, noe som også skjedde i mitt tilfelle. Hele livet mitt har jeg vært glad i god mat, men nå hadde vekten ført til at jeg hadde fått ulike helseplager. 

Jeg bestemte meg derfor for å ta kontroll over eget liv og økte treningsmengden til 3-4 ganger i uken. Denne perioden spiste jeg "sunnere", og hadde da en vektnedgang på noen få kilo på fire måneder og vekten min var ca 100 kilo. Jeg ønsket å oppnå vekten jeg hadde noen år tidligere på 85-90 kilo og tok derfor kontakt med Trine Dahlmo som står bak bloggen Helseinspirator etter anbefalinger fra min samboer.

 

 

E-posten jeg og min samboer sendte har endret livet mitt. Ønsket mitt om å leve så normalt som mulig, uten å sulte med ned i vekt ble straks en realitet. Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men jeg spiser stort sett alt jeg gjorde tidligere med få unntak. Jeg er i dag 85 kilo og det er 1.5 år siden jeg oppnådde ønsket vekt. Vekten har holdt seg stabil over tid og jeg lever et bedre liv enn noen gang tidligere. Jeg kommer til å skrive mer om dette senere for å beskrive hva og hvordan dette er mulig. Hva mener du kan være utfordrende for å kunne nå din idealvekt eller mål?

 

 

OL festen i Pyeongchang er snart over!

  • 23.02.2018 kl. 10:29

Pappaperm under OL, en drøm eller forbannelse?


Som svært sportsinteressert pappa er jeg over meg av begeistring etter at OL festen snart er over for denne gang. Som en av få nordmenn har jeg fått med meg nesten alt av vinter OL. Når jeg sier alt så mener jeg faktisk nesten alt! Lille Sivert på syv måneder har slått på alarmen sin rundt kl 04-05 de siste ukene. Det er tydelig at han forstod alvoret når det skulle konkurreres om de gjeveste medaljene. 

Tilfeldigvis hadde vi en barneleke som var prikk lik OL-maskotten. Den hvite tigeren "Soohorang". Når prestasjonene var middelmådige på TV-skjermen fikk den sin del av oppmerksomheten.

 

Neste gang det er vinter OL er i Beijing i 2022 er Sivert nesten fire år gammel. Jeg kommer aldri til å glemme tiden under vinter OL down under "Pyeongchang" med åtte timers tidsforskjell. Dette skal ikke gå i glemmeboken og jeg skal vise takknemmelighet ved å sette på alarmen slik at Sivert unngår å gå glipp av noe om fire år. 

Mitt høydepunkt i dette OL var da den Tjekkiske snowboarderen Ester Ledecká deltok i super-G for kvinner. Uten sminke satte hun utfor bakken, ja du hørte riktig. Jeg tenkte at mulighetene hennes var minimale til å ta medalje da hun ikke var forberedt til pressekonferansen. Så feil kunne jeg ta! Hun hadde byttet fra snowboard til ski og suste ned til OL-gull uten å være klar for pressekonferansen. Dette problemet løste hun igjen på en elegant måte ved å kjøre "snowboard-look" og beholde skibrillene på. 

Etter over to uker med utallige øvelser i ulike idretter nærmer det seg slutten på de olympiske lekene. Med tidens medaljefangst for de norske deltakerne er det "deilig å være norsk" og nasjonalfølelsen er like sterk hver gang jeg hører "Ja vi elsker" og ser på med en tåre i øyekroken. Hva er dine opplevelser av vinter OL? 

Den gang da!

  • 21.02.2018 kl. 20:33

Dette er mitt første blogginnlegg og jeg ønsker derfor å fortelle om noe jeg reflekterte rundt her om dagen. Det hele startet noen år tilbake med at jeg fikk en kommentar fra et familiemedlem som jeg ønsker å svare på.

Anonym sier: "Du har blitt så tykk i ansiktet, og har blitt så ugjenkjennelig. Jeg synes du har fått så stort hode". 

Jeg er ikke en person som blir fort fornærmet, og kjente jo at kinnene hadde blitt større de senere årene, men ble tatt litt på sengen av tilbakemeldingen på mitt nye hode. Det var ikke derfor jeg bestemte meg for å endre livsstil, men det var helt klart en pekepinn på at hodet vokser sammen med resten av kroppen.

 

 

Det spørsmålet fra noen som står deg nær var nok vendepunktet som gjorde at jeg bestemte meg for å ta tak i min egen helse. Personlig var det som plaget meg mest at jeg hadde begynt å snorke. For meg var det svært irriterende at jeg plaget meg selv og andre med snorking.

Jeg husker jo fra jeg var liten da pappa sov på sofaen mens jeg så på TV at han ødela både barne-tv og familieidyllen. Pappa var selv i begynnelsen av 30 årene da, og jeg ønsket å stoppe dette infernalske bråket fra kroppens egen V-8ér motor nå, en gang for alle!

Hvordan kunne jeg lage så utrolig mye lyd når jeg trengte hvile? Det var ikke noe ønske fra meg å holde andre våken, men når jeg våket av det selv så ble det nesten litt komisk.

Jeg hadde aldri hatt et vektproblem tidligere, og følte ikke jeg hadde det nå heller. Kiloene gjemte seg her og der på kroppen ettersom jeg er 188cm høy. Det var først da jeg prøvde dressen at jeg fikk problemer. Den øverste knappen på finskjorten nektet å la seg stenge, og jeg bestemte meg for å  "ta kontroll over eget liv".

 

 

Etter at jeg gikk ned i vekt fra ca 104 kilo til 95 kilo så merket jeg det på mange måter. Jeg lagde mye mindre lyd enn tidligere, pusten ble lettere og andre rundt meg begynte å like meg igjen. Snorkingen hadde gitt meg mange fiender, ja til og med naboen smilte da jeg hentet posten kort tid etter at kroppens egen motor hadde gått fra en V-8er med 300hk til en vanlig 2.0liter bensin motor. Så bekvemt for både familie, venner og naboer var det at lyden stoppet en gang for alle.

Hilsen trubaduren aka pappamotverden

pappamotverden

Jeg er fra Mo i Rana hvor jeg bor sammen med min samboer Charlotte og lille Sivert. Med et nytt familiemedlem som ble født sommeren 2017 har nye utfordringer oppstått. Vi havnet i den anerkjente "tidsklemma". Som småbarnsfar er jeg veldig opptatt av at livet ikke trenger å være A4. Jeg mener at du har ansvaret for dine egne valg og jeg ønsker å følge mine drømmer. Mitt livsmotto er "lev mens du kan- og ta ting som de kommer"!

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no